Dirdalsstølen

I 1703 ble garden på Dirdalstølen fraflyttet – mer om Yleskog bruk 1 og bruk 2 s. 543-s.546 (mer om de som flyttet s. 188). Årsaken var blant annet at temperaturen ble lavere og det ble vanskeligere å dyrke korn. Siden den tid har Dirdalsgarden brukt dette området som støl. Mer om Dirdalstølen på siden 54 og 55. I 1720 var det 3 bruk som delte på stølen, men fra 1843 kom det ytterliggere 2 parter til. Stølinga på Yleskog var slutt i 1880, men dei hadde fremdeles ungdyr der. Stølshuset hadde kun et rom, med dør på langveggen og et lite smårutet vindu. Inne var det 2 senger der 4 personer kunne ligge. På et kart over slåtteteiger fra 1922-1923 er det nedtegnet 10 bygninger. Ut fra antall bruk som brukte stølen må det nok ha vært 4-5 stølshus her.

Guttorm Dirdal, far til Marta Samslått fortalte henne at de hadde kyrne på Yleskog også etter at det var slutt med støling. De gikk da med kyrne opp Stølsveien, forbi Kleivane. Kleivane var en utmarkslått til Dirdal – her låg Kleivaløa som var laftet og hadde torvtak (se bilde). Folk heime gikk daglig opp til stølen, melket kyrne og tok med seg melka hjem. Yleskognavnet ble brukt lenge, men i nyere tid er Dirdalstølen brukt som navn.

Det var 3 utløer til å ha høyet i. Utløa til Rasmus og Guttorm Dirdal (br 5) hadde de i lag med Severinius Dirdal (br 1). Løa var delt i 2, slik de hadde hvert sitt rom. På denne plassen er det nå satt opp en hytte som Roald Dirdal, Gunnstein Dirdal, Dagfred Dirdal og Roald Samslått har sammen.